Tittelkarakteren i årets avslutningsfilm, Aurora, er som en nordfinsk utgave av Amy Schumers karakter i Trainwreck. For å komme seg gjennom den monotone hverdagen bestående av jobb i en manikyrsalong og småkjipe kvelder på byen i Rovaniemi, drømmer hun seg vekk til et mer spennende liv – i Norge. Livet får derimot en ny ingrediens når hun blir kjent med den iranske flyktningen Darian og datteren hans. Sammen begir de seg ut på leting etter en kone til Darian for at han skal få oppholdstillatelse, i et farvann av karakterer som snytt ut av en god Arto Paasillina-roman. Selv om filmen ofte er veldig morsom, skinner regissør Miia Tervos grunnleggende omsorg og respekt for karakterene gjennom i hver scene. En rekke glimrende skuespillerprestasjoner – fra Auroras sterkt alkoholiserte far til den omsorgsfulle sjefen på asylmottaket – kombinert med slående slavisk musikk og fargesprakende produksjonsdesign, gjør Aurora til en av de mest sjarmerende filmene du kan se på kino i år.