Kameraet står i ro og observerer tre barn som leker langs kysten på Island. Der graver de et hull og bygger en ridderlignende figur. Deretter skyter de den med mange piler. Gjennom en serie visuelle tablåer knytter Palmason forbindelser mellom den franske helgenfiguren og et moderne islandsk landskap. Filmen er ingen klassisk fortelling, men et eksperimentelt essay der Palmason bruker ridderen som et statisk motiv. Det som gjør filmen særpreget, er hvordan den vakre naturen blir en aktiv del av filmen. Vind og regn deltar på samme måte som karakterene, og filmen beveger seg hele tiden mellom det konkrete og det symbolske. Dette er en tankevekkende dokufiksjon som utfordrer tradisjonelle forventninger til plott og karakterutvikling.