Den italienske presidenten Mariano de Santis skal snart trekke seg tilbake, men sliter med både personlige og politiske dilemmaer. Han har tilsynelatende ubegrenset makt, men ensomheten i det store palasset tynger ham. Han må ta vanskelige beslutninger om en lov som tillater aktiv dødshjelp og to benådninger av mordere, samtidig som savnet etter sin avdøde kone, som ga livet hans farge og frihet, hjemsøker ham. Kalt «armert betong», søker han rettferdighet og sannhet, men vakler i forsøkene på å gjøre det rette. Han er besatt av tanken på at kona hadde en elsker for førti år siden, fortsatt i hans krets. Toni Servillo har ofte portrettert slike bitre, kyniske maktpersoner som likevel lengter etter nåde i Sorrentinos filmer.

La Grazia er en estetisk nytelse, med utsøkt og gjennomtenkt bildekomposisjon, brutt opp av humor og musikk, og skapt for det store lerretet.