My Name is Hope gir et førstepersonsperspektiv på livet i et syrisk etterretningsfengsel, og gir publikum et innblikk i hva en fange sanser og opplever. Ved å blande personlige refleksjoner med virkelige historier fra politiske fanger, kaster filmen lys over dem som er fengslet ikke for kriminelle handlinger, men for å ha meninger som står i kontrast til et brutalt regime.

Historien følger en ung universitetsstudent som er innesperret i isolasjon. Gjennom stemmer som ekkoer langs fengselets korridorer og den smale åpningen i matluken, observerer han en eldre vaktmester som lærer opp en ny rekrutt på hans første arbeidsdag – en absurd, men hverdagslig rutine i et marerittaktig miljø.

Fengselet fremstår som et mikrokosmos av et korrupt system som avhumaniserer både fangevoktere og fanger – et sted hvor ulver, sauer og gjetere er samlet innenfor kvelende murer.

Tiden mister all betydning mens fangene kjemper med frykten for å bli glemt, mens en voldelig maktkamp som speiler krigen utenfor utspiller seg i fengselets ganger. Filmen utforsker opplevelsen av fengsling under et tyranni og avslører integritetens styrke i en tid der glemsel har blitt det dødeligste våpenet mot frihet.

Den er en hyllest til dem diktatorer ønsker at verden skal glemme.