Det er i den dypeste kjelleren i menneskets eksistens Ulrich Seidl tar oss med. Gjennom hans unike stil gir han rom for moralsk fornedrelse og triste karakterer i en visuelt slående film. Moren til Richie Bravo dør, som sørger for at han kort vender tilbake fra hans adopterte hjem i Italia til gutterommet i Østerrike for å delta i begravelsen. Tilbake i sitt 80-talls-mausoleum i et off-season Rimini, fortsetter han å jage etter sin falmede berømmelse i vinterlige Rimini. Fanget mellom permanent rus og konserter for busslaster med turister, ispedd litt gigolo-virksomhet på si, begynner verdenen hans å kollapse når hans voksne datter bryter inn i livet hans. Rimini er en usedvanlig opplevelse med nakne kropper, selvdestruktiv atferd og smørsanger. Filmen er som Darren Aronofskys The Wrestler, bare smørt på med litt ekkel, men smakfull, tysk saus.