To mennesker forenes i deres enorme tap og bunnløse hat, i en kamp mot en verden der kvinner og ikke-hvite er plassert i maktesløse posisjoner. Clare, en ung irsk fange, bor i forvaring på Tasmania sammen med ektemannen og deres unge datter. Den allerede miserable tilværelsen utvikler seg til et virkelig mareritt når en sadistisk britisk løytnant får behov for å disiplinere den lille familien, på verst tenkelig måte. Alliert med aboriginske Billy drar Clare på hevntokt gjennom den tasmanske villmarken. Dette er en fortelling om en helt unevnelig tragedie og den påfølgende grusomme hevnen mot en mann som er hellig overbevist om sin opphøyde plass i samfunnet. For regissør Kent selv handler filmen vel så mye om samtiden som 1820-tallets Tasmania. Clare og Billy forenes i deres enorme tap og bunnløse hat, fullstendig alene i en kamp mot en verden der kvinner og ikke-hvite er plassert i maktesløse posisjoner. En kamp som kanskje må ses mer som allegorisk tragedie enn en hevnfantasi: Er vold det eneste språket tilgjengelig for kommunikasjon mellom undertrykker og undertrykte? The Nightingale hadde premiere på filmfestivalen i Venezia, der den vant Juryens spesialpris for filmen, og Kents andre film etter hennes sterke debut med The Babadook i 2014.